KAMPEN I OVERBYGNINGA: VELKOMMEN ETTER, KRISTJÁNSSON!
Mímir Kristjánsson representerer det marxistiske partiet Rødt på Stortinget i Norge. Onsdag 4. januar 2023 skriver han om arbeidsverditeori i venstresidas dagsavis Klassekampen:
“Jeg kom til å tenke på dette da jeg nylig leste et … innlegg forfattet av næringsminister Jan Christian Vestre … i Dagens Næringsliv.”
Hadde Krisjánsson vært marxist hadde han ikke trengt å gå til blåpressa anno 2022/2023, da hadde han nok fått med seg og lest, om ikke hele boka, så i hvert fall forordet til Kapitalen, der Friedrich Engels skriver dette, for ett hundre og førti år siden:
“Det ville ikke falle meg inn å innføre i ‘Kapitalen’ den vanlige sjargongen som tyske økonomer pleier å bruke, dette kaudervelske, som f.eks. kaller den for arbeidsgiver som mot kontant betaling lar andre arbeide for seg og kaller dem for arbeidstakere som gir fra seg arbeidet mot lønn. Også på fransk blir travail til daglig brukt i betydningen ‘sysselsetting’. Franskmennene ville imidlertid med rette anse de økonomene for å være gale som ville kalle kapitalisten for donneur de travail (giver av arbeid) og arbeideren for receveur de travail (mottaker av arbeid).” – Friedrich Engels,London, 7. november 1883. Forord til Kapitalens tredje opplag.
… heller kalle en spade for en spade og en “arbeidsgiver” for en arbeidsTAKER …
Hvorfor er dette viktig? Dette er er viktig fordi denne planetens venstreside har tatt mål av seg til å forandre virkeligheten, menneskenes felles virkelighet, det vil si samfunnets basis, det vil si produksjonsforholda, det vil si forholdet mellom mennesker.
Da bør punkt én på dagsorden være at vi holder oss med et språk som egner seg som verktøy, ord som speiler den virkeligheten som skal forandres (den jorda som skal spavendes) i stedet for å tåkelegge den.
Derfor er kampen i overbygninga viktig, livsviktig. Derfor er det en stor og god begynnelse å ikke snakke kaudervelsk mere men heller kalle en spade for en spade og en “arbeidsgiver” for en arbeidsTAKER, det er jo det han er, han tar jo det aller meste, og han tar det med seg for eksempel til nærmeste skatteparadis.
Arbeider og arbeidskjøper, altså. Sist jeg tok opp dette ble jeg skjelt ut etter noter av kamerater i partiet jeg sjøl er med i, altså Rødt.
Våger han å kritisere ledelsen? Drittsekk! Vi skal si arbeidsgiver og arbeidstaker fordi det er det folk sier! Det står i ordlista, dessuten!
Det ble så ille at jeg måtte blokkere en del, folk, i de aktuelle Facebook-gruppene.
Heller det enn å skrike opp om trakassering og netthets, sjøl om det var akkurat det det var. Begrepsbruken vi holder oss med var ballen. Men jeg var mannen.
Dessuten vil jeg helst tro, den dag i dag, at den utskjellende uenigheten var et utrykk for en motsigelse i det før omtalte folket, og ikke én mellom folket og fienden.
Godt nytt språkår i Norden!

Det koster penge at lave progressiv journalistik. Kun med din støtte kan Arbejderen fortsat udgive frit tilgængeligt journalistisk indhold af høj kvalitet.