Ja, åra går, torsdag 9. februar, det var en fredag, var det femti år siden AKP(m-l) blei stifta. “Våpnet er smidd på ny!” skreiv Kjersti Ericsson dengang da, i dikts form. Her er er vårt bidrag til femtiårsmarkeringa:
Året var 1983. Jeg kom til Oslo i månedskiftet juni-juli. Arbeidsløs, bostedsløs, pengelens. De første dagene kamperte jeg hos mora mi i Holmboesgate på Majorstua. Det var i dusjen der en tidlig morgen at jeg omsider fant ut hva jeg skulle bruke livet mitt til, 27 år gammal.
Ikke lenge etter var jeg på vei til Årnes pr tommelfinger. 14 dager sommerjobb på en gård der som dreiv med melkeproduksjon. Så hadde jeg kontanter nok til å haike videre til Solbakken folkehøgskole på Skarnes, der AKP(m-l) avholdt kultursommerleir. Ei flott uke.
Fyr og flamme på stand foran Majorstuhuset. Det var jo valgår.
Tilbake i Oslo var det “Buvik-konferanse” om ensidige industristeder i RV-regi. Landskonferanse. Det var dér jeg fikk hilst på Vidar Våde m fl fra Odda/Tyssedal. Jeg fikk være med som observatør. Og Arnljot Eggen leste dikt. Dagen før han fylte 60 år 13 august. Kulturinnslag med mening. Og søknaden om medlemskap i AKP(m-l) var levert, til rette vedkommende, som var Olaf Svorstøl Sierraalta.
Jobb hadde jeg klart å skaffe meg. Agronomutdannelse er ikke det mest relevante i hovedstaden. Men gartnermedhjelper på Veterinærhøyskolen – det var ok det.
Fyr og flamme på stand foran Majorstuhuset. Det var jo valgår. Parlamentarisk: kommunister trenger også talerstoler. Boka var og er “Bolsjevikene i tsarens duma” (Oktober forlag)
Valgsendingene så jeg hos en kamerat i Motzfeldts gate som hadde TV. I Oslo sto Liv Finstad øverst på lista. Hun skapte språkhistorie på direkten da to “revolverjournalister” liksom skulle ta henne. – Hva veit vel denne byjenta om … sauer? tenkte de kanskje. Svaret hun ga er blitt en klassiker. Navna på de to NRK-medarbeiderne har nok de fleste glemt.
Det var også omtrent på denne tida kringkastingsmonopolet ble brutt. Natta før valgdagen kunne vi derfor i Oslo høre pastor Hans Bratterud i Oslo Fullevangeliske Kirke messe på sin radiokanal: “Vi kristne er i verden men ikke av verden, likevel skal og må vi delta i politikken. Så la oss sammen be om at Carl Ivar Hagen og Fremskrittspartiet får riktig mange stemmer i morgen!”
Da valget vel var over hadde jeg endelig skaffa meg tak over hodet. Ikke mye å skryte av. Ettroms. Do i trappa og bare kaldt vann. Men fin adresse: Jens Bjelkes gate. Dér bodde “Arild Asnes – 1970”. (Som Dag Solstad kalte romanen sin.)
Jeg skreiv etter hvert en sonette om valget i 1983. Gro G. = Gro Groven. Hun som en gang i tida var gift med kunstmaleren vår – Rolf. Og altså kamerat på RV-stand i valgkampen for førti år siden.
Stemningsrapport fra kommune-
og fylkestingsvalget 83. Til Gro G.
August. Det var i Oslo, hovedstaden.
En sommerettermiddag under åket.
Profetisk (Roma!) utsyn over ståket
i gaten, langs Majorstuhusfasaden.
……..
Jeg så: Nødvendigheten av å våke.
Og før visjonen, sølvet, tas av kråke:
En hardt arbeidende nivåfordeler.
Fordi det foregikk en kamp om sjeler.
………
Så kom du mot meg gjennom denne tiden
hvor selv et forhold frister mørkets drakt.
Av to et lite Oss i ilden. Og en tro
……..
på klassen som skal aksle hele striden
for spranget vekk fra nattens land og trakt –
og opp til Eroslysets Rike, kjære Gro.
Det koster penge at lave progressiv journalistik. Kun med din støtte kan Arbejderen fortsat udgive frit tilgængeligt journalistisk indhold af høj kvalitet.